Mer verdighet og bedre tilbud

Partiene overbyr hverandre i eldreomsorgen - men hjelper det?

Det er en selvfølge at det må en ny giv til for å takle køene og de uverdige forholdene for mange eldre i dag. Men ikke alt blir bra med flere sykehjemsplasser. De aller fleste ønsker å bli boende hjemme, men hvis hjemmesykepleie og hjemmehjelp svikter, dagsentrene ikke har kapasitet og ensomheten og oppfølgingen er for svak, ja da blir sykehjem løsningen. I Oslo er imidlertid 92% godt fornøyd eller svært godt fornøyd. Da er ikke flere sykehjemsplasser som bare er løsningen, men bedre tjenester generelt.


En annen ting jeg bare må nevne, selv om det kanskje er tabu: Enkelte familiemedlemmer hevder at deres pårørende ønsker sykehjemsplass, men ofte kan det være at familien ønsker å overta eller selge leiligheten!


Dersom den enkelte klarer seg best hjemme med utvidet og god hjelp, da kan ikke sykehjemsplass være "beste løsning".


Jeg har besøkt en rekke dagsentere og snakket med svært mange som får mye hjelp fra kommunen. Det de ergrer seg mest over er at de ikke får beskjed hvis hjelpen uteblir, og at de ikke får ny "time", samt at hjelperne stadig skifter..


Syke eldre trenger vår oppmerksomhet. Valgfrihet og fleksibilitet - samt respekt. Det må være oppskriften.

Er vi blitt for dovne?

For å få mer trygghet i hverdagen og omsorg fra fellesskapet, gir vi fra oss mye makt og frihet til å ta egne beslutninger for oss selv og våre nærmeste. I dag ser det ut til å være maktpåliggende for den sittende regjering at flest mulig blir avhengige av staten og deres stadig nye valg på våre vegne. Dermed har anonyme tjenestemenn overtatt mye av den økonomiske makten og ansvaret som helt vanlige folk kunne forvaltet bedre selv.

Er vi blitt for dovne til å forstå at enda flere lover og regler og høyere skatter og avgifter gir lite rom for egen mestring?

Høyres velferdssamfunn dreier seg om å styrke det enkelte menneskes evne til å stå på egne ben. Partiet vil hindre at mennesker faller ut av skole, arbeidsliv og samfunnsliv. Høyre vil ha trygghet med frihet. Da må det politiske flertallet sikre maktspredning og øke valgfriheten. Å ta bedre ansvar for de som trenger det mest. Det er et uttrykk for det konservative og liberale samfunnssyn som Høyre har representert i norsk politikk i 125 år.

Det private initiativ ser ut til å være en trussel mot sosialistenes makt og kontroll i samfunnet. Er det derfor de ikke ønsker private tjenester betalt av det offentlige? De rike kan jo kjøpe seg hva de vil. Dem er det ikke synd på. Det er alle oss andre ’vanlige folk’ som blir hindret i frie valg og få dekket vårt naturlige behov for trygghet. Det er ”folk flest” som står i offentlige køer, kjøper helseforsikringer og betaler vaktselskaper.

Hvorfor er de rødgrønne livredde for å slippe alle gode krefter til for å løse fellesoppgavene? Hvorfor vil venstresiden ikke la oss få bestemme mer selv over egen økonomi og egne liv? Nå må Jens Stoltenberg snart forklare hvorfor det er en viktig verdi å sette ideologi fremfor gode løsninger for pasienter, barnevernsbarn og rusmisbrukeres behov.

Vil vi ha trygghet med overformynderi ? Det har ikke hjulpet på de viktigste samfunnsområdene. Det har ikke hjulpet de svakeste. Det har bare hemmet alle oss andre. Derfor er det på tide å endre kurs. Vi kan faktisk velge trygghet med frihet.

Eller er vi blitt for dovne til å reagere?

Offentlige byggeprosjekter

Nå er Oslo kommune kommet ut å kjøre med 600.000 kroner i budsjettsprekk, totalt 1,8 mrd, i Holmenkollen. -Dette er den største overskridelsen på et offentlig byggeprosjekt noensinne, sa kulturminister Trond Giske på TV2-nyhetene kl 21 i går. I dag ble hans uttalelser utdypet i Dagbladet. Siden hr. Giske har så dårlig hukommelse i disse valgkamptider, trenger han å bli minnet på en del åpenbare offentlige sprekker:

Norges Banks nybygg kostet 2,8 milliarder etter store overskridelser.

Gardermobanen var kostnadsberegnet til 4,6 milliarder, kostet 10 milliarder.

Mongstad ble overskredet med 6 milliarder, noe som ga opphav til måleenheten “en mong”.

Operaen i Bjørvika var kostnadsberegnet til 1,8 milliarder. Den kostet 4 milliarder.

Et av mange veiprosjekter med store overskridelser er ny E6 fra Gardermoen til Kolomoen. Bare måneder etter at politikerne vedtok Nasjonal Transportplan, så blir det 1,35 milliarder dyrere enn planlagt. Fremdeles er det 6 år til veibiten skal stå ferdig.


Dette er ingen unnskyldning for at hele Holmenkollanlegget med tilhørende utbygginger blir så dyrt, men det forundrer meg ikke når det gjelder idrett og nye krav som stadig kommer. Riksanlegget i Holmenkollen burde vært støttet av staten ved kultur- og idrettsminister Trond Giske (Ap), minimum 50/50 deling, spør du meg.

Og den hyklerske idrettsentusiasten Rune Gerhardsen kaster seg også på i klagesangen. Det eneste d' herrer fra Arbeiderpartiet har rett i, er at det dreier seg om forferdelig mange kommunale (låne-)kroner. Men når alt står ferdig, blir det sikkert utrolig bra! Og da vil statens representanter garantert komme løpende og sole seg i glansen i Oslo - som vanlig.

Fellesskolen er sååå bra

I Aften i dag leser jeg at mange lærere er frustrerte over liten myndighet til å gripe inn mot bråkebøtter. Elever går omkring i klasserommet, spiser mat i timen, sender sms, hekter av dodører, smeller kinaputter, sender opp raketter og truer lærere.

Fellesskolen er det eneste rette sted å lære seg sosiale ferdigheter for alle barn, hevder venstresiden, og lærerorganisasjonens ypperstepreseter er enige, selvsagt. Fellesskole er derfor nødvendig for at alle skal bli gode samfunnsborgere. Det er bare gjennom en fellesskole at elevene lærer empati og samarbeid. Den forebygger forskjellsbehandling, mobbing og jeg vet ikke hva. Alle i samme båt, liksom.

Makan til vrøvl. Skolene er svært forskjellige, men likevel hevdes det at fellesskolen er 'lik' for alle. Elevene er tvunget til å gå på den skolen det offentlige bestemmer – enten de vil eller ei. Mange steder kan bråkebøttene fortsette å herje fritt. Faglig fordypning er vanskelig å få til. Undervisningsforbundet og den rødgrønne regjeringen kan likevel ikke tillate å dele elever inn i grupper etter interesser og behov, og selvsagt ikke etter evner. Og friskoler er enda mere fy-fy.

Er det rart at flere foreldre ønsker seg muligheten til å velge annerledes for sine barn?




Å tvinge barn til hva-som-helst i fanatisk klokketro på at vi-vet-best, er denne regjeringens mantra. Her skal intet endres, bare gjøre mye mer av det som ikke fungerer. Unntaket er selvfølgelig mer frukt og grønt betalt av det offentlige og kanskje mer gymnastikk, foruten flere lærere. Selv ikke det siste har denne regjeringen fått til de siste fire årene.

Ingen alternative løsninger som kan mistenkes å gjøre forskjell på elevene kan tillates. Uansett grunn. Det er sikkert bare de ’rikeste’ som vil ha avstand fra den ’gemene hop’, ikke sant?

Da er det selvsagt bedre å vente til alt er perfekt etter A4-standarden for det hellige ’fellesskapet’. Som om alle skoler og alle elever er like. Så får bare lærerne, elevene og foresatte finne seg i at bråkebøttene ødelegger for alle.

Noen flere enn meg som vil ha nye koster til å styre dette landet?

P.S.
Er du en av lærerne, elevene, foreldrene som har en annen situasjon en beskrevet øverst: Godt for deg! Men slik er det ikke for en rekke andre, dessverre. D.S.

Pensjon til besvær

I dag starter lønnsforhandlingene i staten. Den store striden står om de fremtidige pensjonsforpliktelsene. For enhver pris må heller ikke pensjonsreformen påvirke nåværende rettigheter for tjenestepensjoner.

Til evig tid bør selvfølgelig offentlig ansatte med 30 års opptjeningstid ha rett til en pensjon som tilsvarer 2/3 av lønnen. Et uendelig sugerør inn i felleskassa uten hensyn til helheten. Innbetalt beløp, aldersgrenser og lengre levealder skal bare påvirke de årlige ytelsene for oss andre.

I løpet av de siste årene har andre arbeidsgivere på godt og på vondt aktuarberegnet sine ansattes opparbeidede rettigheter og gått over til ytelsesbasert pensjon. Opparbeidet pensjon utover folketrygden er blitt en formue som vi senere kan disponere over så mange år vi selv ønsker. Og nå strammer pensjonsreformen inn grunnlaget for pensjonsrettighetene fra statens pensjonsfond. Men slik kan da ikke offentlig ansatte ha det, vel?

Lovavdelingen i Justisdepartementet har faktisk kommet til at Grunnloven gir alle stats- og kommuneansatte som i 2010 stå i jobb en spesiell pensjonsgaranti. Intet mindre. Det er utrolig at stats- og kommuneansatte ensidig skal skånes for nødvendige pensjonsendringer i fremtiden. Bruttoprinsippet skal gjelde for offentlige tjenestepensjoner. Punktum.

Like god pensjon som før, er kravet. Det skal alle yrkesaktive være med på å betale over skatteseddelen og ved statens øvrige inntekter.

Pensjonsreformen skal ikke påvirke offentlig ansatte, bare dem som jobber i privat sektor. Vi andre får bare innse at vi dermed er på full fart til full sysselsetting av alle i offentlig sektor. Flott, hva? Da blir vi kanskje også skånet for oppsigelser og reduserte ytelser uavhengig av enhver finans- eller økonomikrise i fremtiden? Slik får fagforeningene i staten og sosialistene fullt gjennomslag for at alle oppgaver egentlig bør løses av det offentlige.

"Venstresiden har seiret", markedet har tapt, hevdes det.

Vips, så får kanskje staten til slutt et samfunn uten innblanding av det personlige og private initiativ i næringslivet. Men får vi et bedre Norge da?

SVs sanne ansikt

Så har Sosialistisk Venstreparti hatt sitt landsmøte. I en rekke vedtak har de blankpolert sin radikale profil for neste stortingsperiode. De synliggjør sin autoritære holdning overfor innbyggere som ikke ønsker å følge deres 'riktige' A4-løsninger.
Mer statlig styring er alltid SVs svar. De argumenterer som om vi ikke har en "universell" læreplan med krav til hva elevene skal lære ved alle skoler i landet.



Det hjelper ikke at SVs hensikter kan være velmenende. SVs politikk er og blir et slag i ansiktet på alle som tror på menneskers rett til å kunne velge annerledes, selv om det skulle avvike fra det som til enhver tid anses som 'best'.

Høyre vil alltid være garantisten mot all unødig maktmisbruk. Denne type politisk tvang undergraver familienes frie valg og ansvar for eget liv og utvikling. Det er feil at den sosialistiske stat alltid vet best.

Derfor er det viktig at flere protesterer høylytt.
Dette partiet bør ikke lenger få påvirke politikken i landet vårt!

Ap gir politiet skylda

Bemanningskrisen i politiet fortsetter. Arbeiderpartiet og regjeringen mener politiet selv må ta skylden, det får Høyre-politikere til å se rødt.

Dagbladets papirutgave hadde nylig en sak der Ap avviser at regjeringen er årsaken til politikrisen. De hevder problemet ligger hos politiet selv. Maken til ansvarsfraskrivelse! -Politiet har selv skapt enorme forventinger, og må selv ta skylden for at de har mistet kontrollen i egne rekker, hevdes det fra Ap-hold.

Stoltenberg-regjeringen beveger seg over på utrygg grunn i forhold til grunnleggende rettigheter når de nå skyver ansvaret over på politiet selv. Regjeringen har nedjustert de økonomiske rammene, forventer mer og gir politiet skylden når de ikke presterer.

Jens Stoltenberg har skjøvet politikrisen foran seg i lang tid, kan vi lese i VG. I stedet for å ta tak i den og rydde opp, legger statsministeren og regjeringen skylden på politiet og Politiets Fellesforbund. Det er en ansvarsfraskrivelse som ikke kan gå upåaktet hen.



Det skal være en grunnleggende rett i vårt samfunn å føle seg trygg både ute og i eget hjem. Når noen bryter denne rettigheten må vi kunne regne med at vår ordensstyrke rykker ut og prioriterer dette høyt.

Jeg håper likevel utspillet fra Arbeiderpartiet er en glipp og at dagens regjering virkelig ikke står for en politikk som har mer fokus på skylddeling enn å løse utfordringene i samfunnet.

'Kaktus' er herved avsendt.