Er vi blitt for dovne?

For å få mer trygghet i hverdagen og omsorg fra fellesskapet, gir vi fra oss mye makt og frihet til å ta egne beslutninger for oss selv og våre nærmeste. I dag ser det ut til å være maktpåliggende for den sittende regjering at flest mulig blir avhengige av staten og deres stadig nye valg på våre vegne. Dermed har anonyme tjenestemenn overtatt mye av den økonomiske makten og ansvaret som helt vanlige folk kunne forvaltet bedre selv.

Er vi blitt for dovne til å forstå at enda flere lover og regler og høyere skatter og avgifter gir lite rom for egen mestring?

Høyres velferdssamfunn dreier seg om å styrke det enkelte menneskes evne til å stå på egne ben. Partiet vil hindre at mennesker faller ut av skole, arbeidsliv og samfunnsliv. Høyre vil ha trygghet med frihet. Da må det politiske flertallet sikre maktspredning og øke valgfriheten. Å ta bedre ansvar for de som trenger det mest. Det er et uttrykk for det konservative og liberale samfunnssyn som Høyre har representert i norsk politikk i 125 år.

Det private initiativ ser ut til å være en trussel mot sosialistenes makt og kontroll i samfunnet. Er det derfor de ikke ønsker private tjenester betalt av det offentlige? De rike kan jo kjøpe seg hva de vil. Dem er det ikke synd på. Det er alle oss andre ’vanlige folk’ som blir hindret i frie valg og få dekket vårt naturlige behov for trygghet. Det er ”folk flest” som står i offentlige køer, kjøper helseforsikringer og betaler vaktselskaper.

Hvorfor er de rødgrønne livredde for å slippe alle gode krefter til for å løse fellesoppgavene? Hvorfor vil venstresiden ikke la oss få bestemme mer selv over egen økonomi og egne liv? Nå må Jens Stoltenberg snart forklare hvorfor det er en viktig verdi å sette ideologi fremfor gode løsninger for pasienter, barnevernsbarn og rusmisbrukeres behov.

Vil vi ha trygghet med overformynderi ? Det har ikke hjulpet på de viktigste samfunnsområdene. Det har ikke hjulpet de svakeste. Det har bare hemmet alle oss andre. Derfor er det på tide å endre kurs. Vi kan faktisk velge trygghet med frihet.

Eller er vi blitt for dovne til å reagere?