søndag 1. mars 2009

Trangt om plassen

Nominasjonsmøtet
Jeg støttet Michael Tetzchner på 3. plassen på Oslo Høyres liste til stortingsvalget. Sågar holdt jeg tale for ham. Men litt vemodig var det at veteranen Inge Lønning måtte vike for at andre skulle slippe til. Problemet er at vi har så mange dyktige kandidater og politikere, men så få plasser.

Vi trenger mange flere som stemmer Høyre!

Spennende blir det å følge vår 4. kandidat, Nicolai Astrup. Han er av mange karakterisert som en ny Høyreleder i fremtiden en gang. Han har rukket mye, men er fortsatt bare 31 år.

En annen utfordring var å få med Afshan Rafiq på sikker plass til Stortinget. Når pressen kritiserer de politiske partiene for ikke å sikre kandidater med annen kulturell bakgrunn fast plass, glemmer de helt at det er fylkesvise nominasjoner. De fleste partier får bare 1, 2, 3 plasser til rådighet pr fylke. Da er det ikke lett å velge mellom så mange gode og svært dyktige kandidater!

Og så er det ikke minst Nordre Aker Høyres Kristin Vinje som må hylles. Hun fikk en fin 6. plass.

Skattetrykket hindrer hjelp

Offentlige tjenester
Maktstrukturene i samfunnet er blitt mye mer kompliserte enn venstresiden hevder. I dag er klassesamfunnet til Arbeiderpartiet utgått på dato. Deres mantra om ”de rike” som utbytter arbeiderklassen er en tvangstrøye. Det skrikes bare opp om mer støtte og hjelp fra det offentlige. I stedet for å innkreve mer skatt for å få stadig flere offentlig tjenester, er det åpenbart andre løsninger som må til.

Hvordan kan vi avhjelpe en hektisk eller ensom hverdag i de tusen hjem? Hvordan kan vi oppmuntre til større innsats, særlig der behovet er størst – innen helse- og omsorg og hjelp til dagliglivets gjøremål. Det er helt urealistisk at fellesskapet kan klare å dekke ethvert berettiget behov.

Senk skatten
La den enkelte få beholde litt mer av egne penger, lemp litt på reglene slik at folk flest kan løse egne utfordringer og problemer - uten stadig mer byråkrati og økte skattebelastninger. Konsentrer innsatsen der det trengs mest. Sats på valgfrihet og skattereduksjoner – fremfor mer avhengighet og stadig høyere avgifter.

Det ser ut til at Arbeiderpartiet bare er interessert i å holde i hevd gamle myter og har dyp uvilje til å endre sin ideologi om statens egen fortreffelighet. Det er imidlertid politisk fullt mulig å bøte på noen av dagens utfordringer uten å øke antall offentlig ansatte.

Det finnes mye arbeidsevne og vilje hos mange som i dag står utenfor arbeidslivet. Når ble hverdagslivet til folk flest så uinteressant for Arbeiderpartiet? Hva skal til for å stimulere til bruk av deres krefter på en måte som gir anerkjennelse og respekt?

Dobbeltmoral
Venstresiden har vist liten vilje til å avdekke dobbeltmoralen når det kommer til private tjenester. Når stoppet deres vilje til å se at folk flest foretrekker å klare seg selv? Dessverre er det slik at altfor mange ser mellom fingrene på svart arbeid. Få ønsker å stå i kø med ’lua i handa’ og be om hjelp, enten det er på NAV eller i kommunen for å få mer offentlig hjelp fra hjemmetjenestene eller sosialkontoret.

Økonomiske grep avstedkommer endringer i den enkeltes handlinger og praksis. Det bør selvsagt gjøre at man – politisk - vurderer nye grep ved å senke skattene. De rike har selvsagt ikke så mange ulemper med dagliglivets store og små utfordringer. De kan lett skaffe seg godt betalt hjelp. Hva med de mange hundretusener av andre i dette landet som har behov for hjelp?

Private tjenester
Du skal vaske etter deg ’sjæl’, er gammeldags tenkning. Moderne hushjelpere er i dag ikke en nedverdigende aktivitet for fattigfolk og unge jenter fra landsbygda. Det er et stort behov for hjelp til vask og reparasjoner, malerarbeid, husstell, barnepass, innkjøp, flyttehjelp, hagearbeid i en rekke hjem over det ganske land. Ensomme eldre trenger mer oppmerksomhet, og mange kunne tenkt seg hjelp når TV-kanalene eller PC’en krongler det til for oss. Alle kan ikke makte å gjøre alt selv. Ikke er det rasjonelt, og ikke gir det spesielt god kvalitet heller. Det er bare så svinaktig dyrt.

Foreldre til små barn og enslige foreldre slites av høyre krav til aktivitet og oppfølging på mange arenaer. Tradisjonelt er det mange kvinner som velger å jobbe deltid for å få tid til omsorgsoppgaver og andre ubetalte, private gjøremål. 1 av 4 kvinner jobber ikke i barnehagenes åpningstid. Mange godt voksne slites mellom ønsket om å bistå gamle foreldre og sine arbeidsgivere og samfunnets sterke krav til yrkesdeltagelse. Sprik mellom syke eldres behov for støtte og omsorg – og det som gis av hjemmehjelp fra det offentlige – er også en utfordring.

Svart arbeid?
Svart arbeid blir av mange bare sett på som en liten forseelse – som å kjøre for fort på enkelte veistrekninger. Det tvinger eldre til dårlig samvittighet ved å bryte lover og regler, eller lide videre i stillhet. Det er særlig folk med lavere og midlere inntekter med lønningspose eller trygd som ikke strekker til.

Hva burde vi heller gjøre? Holdningskampanjer? Oppmuntre til angiveri? Eller fortsette å overse det meste? Øke skattene?

Endringer må til
Dessverre er bare en sterkere og større stat Arbeiderpartiets løsninger på samfunnets utfordringer. Venstresiden bekjemper både valgfrihet og private helsetjenester så godt de kan, og så lenge velgerne lar dem få lov til det.

Det blir stadig færre i arbeidsfør alder som er i lønnet arbeid i forhold til folketallet. Kan vi ikke heller stikke fingeren i jorda og stimulere til bedre og mer fleksible forhold? Økonomi er et viktig politisk verktøy. Det er mye å spare for den enkelte, både moms og skatt på arbeid, ved å endre regelverket og innstillingen til betalt hjemmearbeid.

Å ta for seg av livet

-Hvorfor skal man ikke tage alt med i denne verden? Ialfald så meget man kan og så lenge man kan.
Sitatetet er fra Henrik Ibsens Et dukkehjem.

Så her er jeg. Lever. Alltid nysgjerrig. Opptatt av små og store ting.
Samfunnet.
Politikken - blå politikk!
Familien.

Derfor denne bloggen.

A' Rosa eller Aunt Rosa, mamma Rosa - navnet skjemmer ingen..