Tror du flertallet bestemmer?

Nei, vel 50 % er ikke nok.

Dersom det skal bli flertall for borgerlig politikk, er det ikke nok med 22-23 % Frp, 17-18 % Høyre, 6 % Krf og 5 % Venstre-stemmer. Selv med stemmene til partiet Rødt og de andre småpartier som kommer under sperregrensen, vil likevel venstresidens representanter med dagens statsminister Jens Stoltenberg i spissen "vinne" valget. Årsaken er såkalt styringstillegg til Ap og den urettferdige vektingen av stemmene i fylkene.

I valgloven gjelder nemlig ikke en mann(kvinne) - en stemme, langt i fra. Ekstra representanter går til fylker som har størst areal, ikke mange innbyggere. En stemme i Finnmark teller nå 2,4 ganger så mye som en stemme i Oslo. Rettferdig? Not!

Ved siste Stortingsvalg fikk den borgerlige siden 23.000 flere stemmer enn den rødgrønne siden. Resultatet kjenner vi: Stoltenberg & co fikk danne regjering med støtte fra et flertall på Stortinget.

Derfor trenger høyresiden i tettbygde strøk alle de ekstra stemmene de kan få! Nå er mobilisering av velgerne våre viktig.

Det er bare 100 timer igjen - nå gjelder det! Flertallet vil ha en ny og bedre regjering.

.

Erna Solberg er best som statsminister nå

På oppdrag fra Arbeiderpartiet har Synovate nylig spurt velgerne hvem de tror vil egne seg i jobben som statsminister. To av de mest interessante funnene er:

- Unge velgere har langt mindre tillit til statsminister Jens Stoltenberg enn resten av velgerne.
- Stoltenberg er mest populær hos middelaldrende menn fra Trøndelag, med universitetsutdanning og en inntekt over 500.000 kroner.
Det viser målingen Arbeiderpartiet selv har fått utarbeidet.

Den gruppen som er mest fornøyd med Stoltenberg, favner garantert ikke trøndermannen min, men han er kanskje ikke "middelaldrende"? Som mor og bestemor og ansatt i det private næringslivet må jeg få lov å tilføye:

- Jeg ønsker meg en bedre skole, ikke minst for barnebarna - med mer fokus på kunnskap.

- Jeg ønsker mer satsing på høyere utdanning og forskning som kan komme Norge og menneskeheten til gode på litt sikt.

- Jeg ønsker flere og bedre veier over det ganske land og en offensiv satsing på kollektivtrafikken, slik at folk og varer kan komme frem i tide.

- Jeg ønsker meg et bedre og mer effektivt helsevesen som er tilgjengelig når vi trenger det, ikke etter søknader, køer og begrensninger. Da kan det blir mer hjelp til virkelig trengende.

- Jeg ønsker flere og bedre tjenester fra politiet og oppfølging av kriminelle, som kan få oppklaringsprosenten opp og henleggelsene ned.

- Jeg ønsker en politisk ledelse som ikke har allergi for privat initiativ og gründervirksomhet - også innenfor "de myke verdier" - og ikke viser forakt for privat fortjeneste.

- Jeg ønsker at landet går inn for fullt medlemskap i EU, det beste samarbeidet som er iverksatt i Europa - for fred og likestilling, med positiv utvikling og bedre miljø i vår del av verden.

- Jeg ønsker meg større kvalitet i vårt engasjement utenfor Europa - mer handel og bedre bistand som vektlegger hjelp til selvhjelp i land som sliter på mange områder.

- Jeg ønsker en statsminister i spissen for en regjering støttet av et storting som tror mer på folk flest enn idag, ikke et flertall av politikere som mistror oss og undergraver vår mulighet til å ta ansvar selv og hindrer oss i gleden av å lykkes. Da må vi få ned unødvendig mye byråkrati, begrensninger og overstyring.

- Og ikke minst ønsker jeg en politikk fra våre øverste tillitsvalgte som forstår betydningen av at familiene (i ulike varianter) selv kan klare å skape en trygg ramme for seg og sine. Men da må skattene dempes, og respekten for våre egne valg økes betraktelig. Da vil vi få et enda bedre samfunn å leve i.

Jeg er optimistisk når unge mennesker ser ut til å forstå hva som gjelder. Det har Jens Stoltenberg åpenbart glemt i disse årene med SV og Sp i den rødgrønne regjeringen. Stoltenberg fortjener derfor ikke fornyet tillit.

Ser du rødt? Stem blått!

Når jeg hører politikerne på venstresiden fortelle oss hvorfor vi bør stemme på dem, får jeg en sterk og ubehagelig påminnelse om:

Janteloven

Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

-Aksel Sandemose

Så, hvis du er tilhenger av denne loven og vil overlate styring og alle valg til andre, stem rødt. De rødgrønne vil mer enn gjerne styre livet ditt (fra vugge til grav) og påse at vi gjør det de definerer som "det beste", uansett hva vi selv synes er best. Hvis du derimot har litt større tro på den enkelte og ikke ønsker at politikere og byråkrater skal overstyre alt, stem blått.

Godt valg!

Litt mer kreativitet - en løsning er snublende nær

Ingen partier får flertall alene. Dette vet selvsagt Erna og Høyre. Først skal velgerne si sin mening. Så må det forhandles når valgresultatet er kjent. Alle partiene på høyresiden har mange fellestrekk og gode saker som vil bli en strålende plattform å styre etter.

Kommentatorer og forståsepåere gidder ikke se en "tredje vei" som kan åpne seg for bedre styring av landet med borgerlig politikk. Hvorfor ikke være litt mer kreativ? Selv Stoltenberg tror de borgerlige partiene vil være kreative etter valget. Det har de vist før at de får til, og det vil de klare igjen, selvsagt.

Et godt alternativ kan være at F, H og Krf danner regjering sammen. Så kan Lars Sponheim fortsette å være sta på egen hånd og heller trøste seg med Jens Stoltenberg på fisketurer de neste 4 årene. Eller vil han ombestemme seg? (Først må han kanskje gå av - i følge ham selv).

Denne borgerlige regjeringen - F, H og Krf - kan deretter støtte seg vekselvis på V (for valgfrihet) og Ap (for verdiskapning, når de slipper SVs klør) i Stortinget. For partiene er vel politikkens innhold til syvende og sist viktigere enn taburetter når hverdagen kommer??? Da blir det vei i vellinga på borgerlig side, og SV kan bite i seg alle eplene sine.

Vi trenger sårt en helhetlig, ansvarlig og langsiktig politikk - ikke mer av det rødgrønne surret.

Heia Erna!

Mer verdighet og bedre tilbud

Partiene overbyr hverandre i eldreomsorgen - men hjelper det?

Det er en selvfølge at det må en ny giv til for å takle køene og de uverdige forholdene for mange eldre i dag. Men ikke alt blir bra med flere sykehjemsplasser. De aller fleste ønsker å bli boende hjemme, men hvis hjemmesykepleie og hjemmehjelp svikter, dagsentrene ikke har kapasitet og ensomheten og oppfølgingen er for svak, ja da blir sykehjem løsningen. I Oslo er imidlertid 92% godt fornøyd eller svært godt fornøyd. Da er ikke flere sykehjemsplasser som bare er løsningen, men bedre tjenester generelt.


En annen ting jeg bare må nevne, selv om det kanskje er tabu: Enkelte familiemedlemmer hevder at deres pårørende ønsker sykehjemsplass, men ofte kan det være at familien ønsker å overta eller selge leiligheten!


Dersom den enkelte klarer seg best hjemme med utvidet og god hjelp, da kan ikke sykehjemsplass være "beste løsning".


Jeg har besøkt en rekke dagsentere og snakket med svært mange som får mye hjelp fra kommunen. Det de ergrer seg mest over er at de ikke får beskjed hvis hjelpen uteblir, og at de ikke får ny "time", samt at hjelperne stadig skifter..


Syke eldre trenger vår oppmerksomhet. Valgfrihet og fleksibilitet - samt respekt. Det må være oppskriften.

Er vi blitt for dovne?

For å få mer trygghet i hverdagen og omsorg fra fellesskapet, gir vi fra oss mye makt og frihet til å ta egne beslutninger for oss selv og våre nærmeste. I dag ser det ut til å være maktpåliggende for den sittende regjering at flest mulig blir avhengige av staten og deres stadig nye valg på våre vegne. Dermed har anonyme tjenestemenn overtatt mye av den økonomiske makten og ansvaret som helt vanlige folk kunne forvaltet bedre selv.

Er vi blitt for dovne til å forstå at enda flere lover og regler og høyere skatter og avgifter gir lite rom for egen mestring?

Høyres velferdssamfunn dreier seg om å styrke det enkelte menneskes evne til å stå på egne ben. Partiet vil hindre at mennesker faller ut av skole, arbeidsliv og samfunnsliv. Høyre vil ha trygghet med frihet. Da må det politiske flertallet sikre maktspredning og øke valgfriheten. Å ta bedre ansvar for de som trenger det mest. Det er et uttrykk for det konservative og liberale samfunnssyn som Høyre har representert i norsk politikk i 125 år.

Det private initiativ ser ut til å være en trussel mot sosialistenes makt og kontroll i samfunnet. Er det derfor de ikke ønsker private tjenester betalt av det offentlige? De rike kan jo kjøpe seg hva de vil. Dem er det ikke synd på. Det er alle oss andre ’vanlige folk’ som blir hindret i frie valg og få dekket vårt naturlige behov for trygghet. Det er ”folk flest” som står i offentlige køer, kjøper helseforsikringer og betaler vaktselskaper.

Hvorfor er de rødgrønne livredde for å slippe alle gode krefter til for å løse fellesoppgavene? Hvorfor vil venstresiden ikke la oss få bestemme mer selv over egen økonomi og egne liv? Nå må Jens Stoltenberg snart forklare hvorfor det er en viktig verdi å sette ideologi fremfor gode løsninger for pasienter, barnevernsbarn og rusmisbrukeres behov.

Vil vi ha trygghet med overformynderi ? Det har ikke hjulpet på de viktigste samfunnsområdene. Det har ikke hjulpet de svakeste. Det har bare hemmet alle oss andre. Derfor er det på tide å endre kurs. Vi kan faktisk velge trygghet med frihet.

Eller er vi blitt for dovne til å reagere?

Offentlige byggeprosjekter

Nå er Oslo kommune kommet ut å kjøre med 600.000 kroner i budsjettsprekk, totalt 1,8 mrd, i Holmenkollen. -Dette er den største overskridelsen på et offentlig byggeprosjekt noensinne, sa kulturminister Trond Giske på TV2-nyhetene kl 21 i går. I dag ble hans uttalelser utdypet i Dagbladet. Siden hr. Giske har så dårlig hukommelse i disse valgkamptider, trenger han å bli minnet på en del åpenbare offentlige sprekker:

Norges Banks nybygg kostet 2,8 milliarder etter store overskridelser.

Gardermobanen var kostnadsberegnet til 4,6 milliarder, kostet 10 milliarder.

Mongstad ble overskredet med 6 milliarder, noe som ga opphav til måleenheten “en mong”.

Operaen i Bjørvika var kostnadsberegnet til 1,8 milliarder. Den kostet 4 milliarder.

Et av mange veiprosjekter med store overskridelser er ny E6 fra Gardermoen til Kolomoen. Bare måneder etter at politikerne vedtok Nasjonal Transportplan, så blir det 1,35 milliarder dyrere enn planlagt. Fremdeles er det 6 år til veibiten skal stå ferdig.


Dette er ingen unnskyldning for at hele Holmenkollanlegget med tilhørende utbygginger blir så dyrt, men det forundrer meg ikke når det gjelder idrett og nye krav som stadig kommer. Riksanlegget i Holmenkollen burde vært støttet av staten ved kultur- og idrettsminister Trond Giske (Ap), minimum 50/50 deling, spør du meg.

Og den hyklerske idrettsentusiasten Rune Gerhardsen kaster seg også på i klagesangen. Det eneste d' herrer fra Arbeiderpartiet har rett i, er at det dreier seg om forferdelig mange kommunale (låne-)kroner. Men når alt står ferdig, blir det sikkert utrolig bra! Og da vil statens representanter garantert komme løpende og sole seg i glansen i Oslo - som vanlig.