mandag 9. mars 2009

Vi kan alle bli den lille

Ingunn Yssen har lagt frem sin bok om Valla-striden som sprakk i media for nøyaktig 2 år siden. Saken er et godt eksempel på hvor stygg en maktkamp kan bli når man sauser sammen motsetninger, følelser, politikk og kjendiseri. En sterk drakamp om 'sannheten' er sjelden pen. Empati og dannelse forsvinner som dugg for solen. De mest primitive instinkter dukker frem i dagslyset.

Når sterke følelser og meninger sauses sammen med hersketeknikker og maktstrukturer, er det ikke lett å stå oppreist i stormen. Da kan alle bli den lille. Det skjedde i denne saken som i tilsvarende store og små saker. Hvem er så den største og sterkeste med mest autoritet? Jeg tror det er viktig å vurdere hvem som har mest makt i utgangspunktet, og deretter ha et sterkt lys på 'den lille' og hennes situasjon.

Det gjelder også i offentlig forvaltning, når flertallet av de politiske partiene brer sine vinger utover, og sikkert velmenende overtar 'ansvaret' med nye reguleringer av oppgaver og adferd. Det er en utfordring i samfunnet at stadig flere blir offer for en vedvarende mer finmasket lovgivning og detaljert regulering av den enkeltes liv og virke.

Kanskje noe å tenke på når velmenende forslag til nye politiske 'tiltak' fremsettes? Misbruk av makt har mange ansikter. På tide å våkne opp og velg en annen retning, eller hva?