lørdag 29. august 2009

Mer verdighet og bedre tilbud

Partiene overbyr hverandre i eldreomsorgen - men hjelper det?

Det er en selvfølge at det må en ny giv til for å takle køene og de uverdige forholdene for mange eldre i dag. Men ikke alt blir bra med flere sykehjemsplasser. De aller fleste ønsker å bli boende hjemme, men hvis hjemmesykepleie og hjemmehjelp svikter, dagsentrene ikke har kapasitet og ensomheten og oppfølgingen er for svak, ja da blir sykehjem løsningen. I Oslo er imidlertid 92% godt fornøyd eller svært godt fornøyd. Da er ikke flere sykehjemsplasser som bare er løsningen, men bedre tjenester generelt.


En annen ting jeg bare må nevne, selv om det kanskje er tabu: Enkelte familiemedlemmer hevder at deres pårørende ønsker sykehjemsplass, men ofte kan det være at familien ønsker å overta eller selge leiligheten!


Dersom den enkelte klarer seg best hjemme med utvidet og god hjelp, da kan ikke sykehjemsplass være "beste løsning".


Jeg har besøkt en rekke dagsentere og snakket med svært mange som får mye hjelp fra kommunen. Det de ergrer seg mest over er at de ikke får beskjed hvis hjelpen uteblir, og at de ikke får ny "time", samt at hjelperne stadig skifter..


Syke eldre trenger vår oppmerksomhet. Valgfrihet og fleksibilitet - samt respekt. Det må være oppskriften.

tirsdag 25. august 2009

Er vi blitt for dovne?

For å få mer trygghet i hverdagen og omsorg fra fellesskapet, gir vi fra oss mye makt og frihet til å ta egne beslutninger for oss selv og våre nærmeste. I dag ser det ut til å være maktpåliggende for den sittende regjering at flest mulig blir avhengige av staten og deres stadig nye valg på våre vegne. Dermed har anonyme tjenestemenn overtatt mye av den økonomiske makten og ansvaret som helt vanlige folk kunne forvaltet bedre selv.

Er vi blitt for dovne til å forstå at enda flere lover og regler og høyere skatter og avgifter gir lite rom for egen mestring?

Høyres velferdssamfunn dreier seg om å styrke det enkelte menneskes evne til å stå på egne ben. Partiet vil hindre at mennesker faller ut av skole, arbeidsliv og samfunnsliv. Høyre vil ha trygghet med frihet. Da må det politiske flertallet sikre maktspredning og øke valgfriheten. Å ta bedre ansvar for de som trenger det mest. Det er et uttrykk for det konservative og liberale samfunnssyn som Høyre har representert i norsk politikk i 125 år.

Det private initiativ ser ut til å være en trussel mot sosialistenes makt og kontroll i samfunnet. Er det derfor de ikke ønsker private tjenester betalt av det offentlige? De rike kan jo kjøpe seg hva de vil. Dem er det ikke synd på. Det er alle oss andre ’vanlige folk’ som blir hindret i frie valg og få dekket vårt naturlige behov for trygghet. Det er ”folk flest” som står i offentlige køer, kjøper helseforsikringer og betaler vaktselskaper.

Hvorfor er de rødgrønne livredde for å slippe alle gode krefter til for å løse fellesoppgavene? Hvorfor vil venstresiden ikke la oss få bestemme mer selv over egen økonomi og egne liv? Nå må Jens Stoltenberg snart forklare hvorfor det er en viktig verdi å sette ideologi fremfor gode løsninger for pasienter, barnevernsbarn og rusmisbrukeres behov.

Vil vi ha trygghet med overformynderi ? Det har ikke hjulpet på de viktigste samfunnsområdene. Det har ikke hjulpet de svakeste. Det har bare hemmet alle oss andre. Derfor er det på tide å endre kurs. Vi kan faktisk velge trygghet med frihet.

Eller er vi blitt for dovne til å reagere?

tirsdag 18. august 2009

Offentlige byggeprosjekter

Nå er Oslo kommune kommet ut å kjøre med 600.000 kroner i budsjettsprekk, totalt 1,8 mrd, i Holmenkollen. -Dette er den største overskridelsen på et offentlig byggeprosjekt noensinne, sa kulturminister Trond Giske på TV2-nyhetene kl 21 i går. I dag ble hans uttalelser utdypet i Dagbladet. Siden hr. Giske har så dårlig hukommelse i disse valgkamptider, trenger han å bli minnet på en del åpenbare offentlige sprekker:

Norges Banks nybygg kostet 2,8 milliarder etter store overskridelser.

Gardermobanen var kostnadsberegnet til 4,6 milliarder, kostet 10 milliarder.

Mongstad ble overskredet med 6 milliarder, noe som ga opphav til måleenheten “en mong”.

Operaen i Bjørvika var kostnadsberegnet til 1,8 milliarder. Den kostet 4 milliarder.

Et av mange veiprosjekter med store overskridelser er ny E6 fra Gardermoen til Kolomoen. Bare måneder etter at politikerne vedtok Nasjonal Transportplan, så blir det 1,35 milliarder dyrere enn planlagt. Fremdeles er det 6 år til veibiten skal stå ferdig.


Dette er ingen unnskyldning for at hele Holmenkollanlegget med tilhørende utbygginger blir så dyrt, men det forundrer meg ikke når det gjelder idrett og nye krav som stadig kommer. Riksanlegget i Holmenkollen burde vært støttet av staten ved kultur- og idrettsminister Trond Giske (Ap), minimum 50/50 deling, spør du meg.

Og den hyklerske idrettsentusiasten Rune Gerhardsen kaster seg også på i klagesangen. Det eneste d' herrer fra Arbeiderpartiet har rett i, er at det dreier seg om forferdelig mange kommunale (låne-)kroner. Men når alt står ferdig, blir det sikkert utrolig bra! Og da vil statens representanter garantert komme løpende og sole seg i glansen i Oslo - som vanlig.